Den vanligste måten og oppdage problemer med grovfôret er at det ikke ser bra ut, det lukter rart eller kjennes uvanlig ut. For eksempel er noen baller veldig fuktige og du kjenner det ’stikker’ i nesen når man håndterer det. Eller at man ser tydelige store områder med mugg på yttersiden (litt mugg i hjørnene er ikke uvanlig – og ikke farlig!) når man tar av plasten.

Mugg i innplastet fôr kan ha flere ulike farger; grønt, hvit, rosa, grått, gult, brunaktig etc., men det er alltid ’pusete’, trevlet eller fuktig på ett sett.

Ensilage som lukter annerledes kan være et tegn på dårlig hygienisk kvalitet, men ikke nødvendigvis. Bløtere fôr ensileres mer enn tørrere og derfor lukter det bløtere fôret også mer syrlig uten at det betyr at det er noe feil ved fôret.

Du kan finne små hvite prikker i ensilagen. Disse prikkene er gjær og er ikke skadelig på samme måte som mugg ettersom de ikke danner sporer eller gifter. Begrensede mengde hvite prikker behøver man ikke bry seg om å ta bort, men er det store omfattende områder bør man fjerne disse ved fôring. Sterk gjærvekst er ofte synlig som en hvitaktig hard komprimert kake.

Lukter fôret råttent, amoniakk eller smørsyre er det derimot et tegn på at fôret har en hygienefeil, uansett hvor tørt eller bløtt det er. Fôr som lukter som rengjøringsmiddel eller lignende inneholder ofte mye ammoniakk. Smørsyre lukter veldig særegent. Det er en lukt som fester seg i klær, hår og hender – å vaske hendende hjelper sjelden mot lukten. Fôr som har en annen struktur, for eksempel som kjennes glatt og slimete, er også tegn på nedsatt hygienisk kvalitet.